5 spørsmål til safariguiden Laizer: Utforsk albino-dyr

Som vi rapporterte i forrige uke, har det i det siste vært en økning i observasjoner av albinodyr i Tanzania. Joseph Abel Laizer jobber som safariguide for Tanzania Specialist i Arusha, og forteller at flere albinodyr har blitt observert i løpet av de siste ukene i forrige måned. “For noen dager siden så en kollega en albinosjiraff i Serengeti, og andre så en albinosebra i det nordlige Serengeti for to uker siden. I forrige uke så jeg en albinobavian med sin ikke-albinounge i Arusha nasjonalpark, og for ikke så lenge siden så folk en veldig hvit bøffel i Tarangire.”

Her møter vi Laizer for å høre mer om livet hans som safariguide på Tanzania Specialist, og for å lære mer om de nylige observasjonene av albinodyr i Tanzania.

Møt safariguide i Tanzania Specialist: Laizer

Laizer er født og oppvokst i Arusha-regionen i Tanzania, der han er medlem av masaistammen. Han vokste opp i landsbyen Monduli, i nærheten av nasjonalparker som Lake Manyara og Tarangire. Han er et stolt medlem av stammen. Han forklarer betydningen av navnet sitt slik: “Laizer er den store koppen vi bruker til å drikke blod eller suppe. Dette navnet betyr at vi er et givende folk – de som gir suppen eller blodet.”

Fortell litt om deg selv og din reise mot å bli safariguide for Tanzania Specialist?

Fornavnet mitt er Joseph, men stammenavnet mitt er Loti. Det er det de kaller meg i landsbyen. I resten av verden kaller folk meg ved familienavnet mitt Laizer, og det er det navnet jeg er stolt av og foretrekker.

Når det gjelder jobben min, begynte jeg å jobbe som guide for 15 år siden, og jeg begynte å jobbe med Tanzania Specialist for tre år siden. For tiden er jeg sammen med gjester i Serengeti nasjonalpark. Jeg elsker å fokusere på dyrenes atferd og psykologi når jeg tar med kundene på safari. Jeg ser på kroppsspråket deres og kan se hva slags humør de er i. Er de glade for å se oss, synes de det er greit at vi nærmer oss, eller er det bedre at vi ikke kommer nærmere?

Kan du fortelle oss mer om albinodyrene du har sett?

Jeg har jobbet som guide i mange år, men det er først for syv år siden vi begynte å se albinodyr. Jeg så en albinokrokodille i Victoriasjøen for syv år siden, en elefantunge, sjiraff, bøffel og eland i Tarangire nasjonalpark ved forskjellige anledninger, og nylig så jeg opptil tre albinobavianer sammen i Arusha nasjonalpark.

Det mest spesielle var bøffelen, som jeg aldri hadde forventet å se som albino. Jeg så en i Tarangire og en i Ngorongoro-krateret, selv om jeg tror at den siste kanskje bare var gammel! Ekte albinoer har ikke bare hvit pels, men mange ganger også hvite eller røde øyne og hvit hud. Den i Tarangire har virkelig et helt annet utseende, mens den i Ngorongoro var mer gråhvit slik gamle dyr eller mennesker blir. Babyelefanten var også spesiell, men dessverre har vi ikke sett den igjen i det siste.

Hva slags utfordringer møter albinodyr i naturen?

I likhet med albinomennesker er albinodyr følsomme for solen. Elefantungen kan for eksempel ha hatt problemer med solen, siden de ikke har pels. Vanligvis blir albinodyr ikke særlig gamle. Enten på grunn av denne følsomheten, men også fordi de ikke kan gjemme seg ordentlig for rovdyr. Med sin hvite pels og hud vil de alltid stikke seg ut i flokken eller bushen.

Hvorfor tror du at flere albinodyr er synlige i dag?

Det er selvfølgelig mer turisme, det er flere guider og besøkende, og nyheten om albinoobservasjoner sprer seg lettere og vekker mer generell interesse. Så for det første tror jeg at observasjonene har økt. Men en annen årsak til den tilsynelatende økningen av albinodyr i Tanzania er at migrasjonskorridorene for dyrene sakte har blitt stengt de siste årene.

Det er en korridor som går fra Tarangire og Lake Manyara til Monduli, Longido og Arusha nasjonalpark, og derfra videre til Kenya. I dag er deler av denne korridoren blokkert av landsbyer, slik at dyrene blir sittende fast i ett område. Dette fører til innavl, og siden albinisme er genetisk, vil dette mest sannsynlig føre til en økning i albinisme vi ser hos dyrene. Men jeg anslår at det fortsatt bare er 1 % av dyrene som er albinoer, og fordi de alltid beveger seg i parkene, er det bare en liten sjanse for å få øye på dem.

Å se et albinodyr i naturen er en fantastisk opplevelse for dem som besøker Tanzania. Hvilke råd har du for å få øye på dem?

Helt ærlig, hvis gjestene våre kommer for å se et albinodyr, kan jeg absolutt ikke love noe! De er fortsatt svært sjeldne, og det er nesten umulig å vite hvor de er. Jeg vil si at du har en sjanse på 0,005 % for å få øye på en. I Arusha nasjonalpark finnes det for eksempel tre eller fire albino-bavianer. De har blitt sett ved innsjøområdene og i skogen, men det er tjue til førti kilometer med land mellom disse to områdene.

Når det er sagt, viser nylige observasjoner at det finnes albinodyr i området for øyeblikket. Bavianene i Arusha nasjonalpark er der, og sebraen i den store migrasjonen. Folk oppdaget den nylig da den allerede hadde krysset elven. For fem dager siden så en kollega en albinosjiraff i Serengeti, så den er også i nærheten. Og bøffelen i Tarangire har blitt sett igjen nylig, så folk kan være heldige!

Er du klar til å starte ditt eget safarieventyr med en erfaren safariguide på Tanzania Specialist? Ta kontakt med teamet vårt og begynn å planlegge din drømmesafari i Tanzania nå.